Finn flere navn
Jente

Birgitta

Birgitta er eit kvinnenamn som er svensk form av Brigida, ei latinisering av det keltiske Brigit laga til ordet *[briganti] som tyder ‘den opphøgde’. Namnet har fleire variantar: Bergithe, Bergitta, Bergitte, Birgithe, Birgitta, Birgitte.

Brukes som
Jente
Bokstaver
8
Stil
Klassisk
Betydning
Den opphøyde
Kilde: SNL
Opprinnelse
Svensk form av Brigida; keltisk opphav
Kilde: SNL
Personer i Norge
211
Kilde: SSB

Hvor mange heter Birgitta?

Kilde: SSB

I SSBs tall for 2025 har 211 personer i Norge navnet Birgitta.

Sjeldent211 personer
For lite data til å fastslå utviklingen de siste 3 åreneStabil bruk over tid

Utvikling over tid

Kilde: SSB
Nyfødte per år
Eksakt tall ikke publisert (2025)
Antall nyfødte med navnet Birgitta per år
ÅrVerdi
19487 nyfødte
19505 nyfødte
19527 nyfødte
19547 nyfødte
19565 nyfødte
19597 nyfødte
19606 nyfødte
19618 nyfødte
19625 nyfødte
196311 nyfødte
196411 nyfødte
19658 nyfødte
19667 nyfødte
19679 nyfødte
196811 nyfødte
19694 nyfødte
19705 nyfødte
19714 nyfødte
19729 nyfødte
19744 nyfødte
19774 nyfødte
19795 nyfødte
19481979
11 nyfødte på toppåret 1963

Siste år med et eksakt grafpunkt er 1979.

Når SSB ikke publiserer et årstall, vises det som et brudd i kurven. For nyfødte publiseres ikke verdier under 4.

Personer i Norge
211 i 2025
Antall personer i Norge med navnet Birgitta per år
ÅrVerdi
2013246 personer
2014243 personer
2015243 personer
2016232 personer
2017230 personer
2018231 personer
2019229 personer
2020225 personer
2021220 personer
2022217 personer
2023219 personer
2024214 personer
2025211 personer
20132025
Fra 246 i 2013 til 211 i 2025nedgang

Når et årstall mangler i SSB-dataene, vises det som et brudd i kurven. For personstatistikk publiseres eksakte tall fra 200 personer i den aktuelle kjønnskategorien.

Navnene under kan ligne på Birgitta i stil, lengde eller bruk.

Neste steg med Birgitta

Kilder

Storken bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og navneforklaringer fra Store norske leksikon (SNL). For enkelte navn brukes Geneanet som supplerende kilde. Der vi mangler sikre kilder til betydning eller opprinnelse, viser vi dette tydelig i stedet for å presentere det som fakta.